Spillmekanikk og innovasjon

Gamle norske spilleautomater som fikk nytt liv på nett

Ved inngangen til 2000-tallet var det ikke uvanlig å høre lyden av en spilleautomat mellom kassene og varehyllene i en norsk dagligvarebutikk. De sto også på bensinstasjoner, i kiosker og på ferger. Noen hadde blinkende fruktsymboler, andre store jokere på hjulene. Flere lokket med et toppspill der en gevinst fra hovedspillet kunne brukes til å spille videre.

Navn som Jackpot 2000, Super Joker og Old Timer var velkjente for mange som hadde et forhold til de gamle gevinstautomatene. Maskinene var store, tunge og laget for offentlige lokaler. Da de ble fjernet fra det norske markedet sommeren 2007, forsvant også en type spillopplevelse som hadde vært synlig i hverdagen gjennom flere tiår.

Men selve spillene forsvant ikke fullstendig. På internett dukket det opp nye versjoner med kjente symboler, lignende hjuloppsett og funksjoner som minnet om automatene fra butikkene. Jackpot 6000, Mega Joker og Super Nudge 6000 ble blant de tydeligste eksemplene på denne utviklingen.

De digitale spillene var ikke nødvendigvis identiske kopier. Enkelte beholdt mye av det gamle spilldesignet, mens andre videreførte bestemte mekanikker i en ny form. Historien om de norske spilleautomatene på nett handler derfor like mye om hva som ble forandret, som om det som ble bevart.

Da spilleautomatene var en del av norske butikker

De gamle norske spilleautomatene hadde en annen plass i samfunnet enn tradisjonelle casinospill. Man trengte ikke oppsøke et casino eller en spillehall. Automatene var tilgjengelige på steder folk besøkte i helt andre ærender.

Den norske automathistorien strekker seg tilbake til 1930-årene, da de såkalte knipsekassene begynte å dukke opp. Dette var mekaniske ferdighetsspill der spilleren forsøkte å få en mynt til å havne på riktig sted. Knipsekassene var dermed noe annet enn de senere elektroniske automatene med roterende symboler.

I løpet av 1990-årene endret automatmarkedet seg kraftig. Elektroniske gevinstautomater overtok stadig mer av plassen, og de kunne tilby flere gevinstkombinasjoner, forskjellige innsatsnivåer og mer omfattende toppspill.

Ved årtusenskiftet sto det omkring 22 000 gevinstautomater utplassert i Norge. Tallet fremgår av regjeringens gjennomgang av den teknologiske utviklingen i pengespillmarkedet.

Det store antallet skyldtes blant annet at mange private automatentreprenører drev maskinene. Frivillige og humanitære organisasjoner hadde også betydelige inntekter knyttet til automatvirksomheten.

For spilleren var det derimot først og fremst de enkelte maskinene som hadde betydning. Man kunne kjenne igjen et bestemt spill på fargene, symbolene og utbetalingssystemet. Noen foretrakk en enkel automat med tre hjul. Andre var opptatt av toppspillet, der en mindre gevinst kunne overføres til et nytt spill med andre premier.

De gjenkjennelige symbolene og de spesielle spillfunksjonene gjorde det senere mulig å gjenskape mye av opplevelsen på nettet, selv uten de fysiske maskinene.

Sommeren da de gamle gevinstautomatene forsvant

Den store utbredelsen av spilleautomater fikk også alvorlige konsekvenser. Myndighetene var bekymret for pengespillproblemer, og tilgjengeligheten til automatene ble et sentralt tema i den norske spillpolitikken.

Stortinget vedtok i 2003 at Norsk Tipping skulle få enerett til å drive gevinstautomater. Vedtaket førte til en langvarig rettslig konflikt med aktører som allerede opererte på markedet. Etter avgjørelser i EFTA-domstolen og Høyesterett kunne omleggingen gjennomføres.

Den 1. juli 2007 ble de tradisjonelle privatdrevne gevinstautomatene fjernet fra det norske markedet. Omkring 12 000 maskiner ble tatt ut av drift i løpet av få dager, ifølge regjeringens senere redegjørelse for endringene.

Beslutningen var begrunnet i et ønske om bedre kontroll med pengespillmarkedet og mindre risiko for spilleproblemer. Den ble dermed noe langt mer omfattende enn en vanlig utskiftning av gammelt utstyr.

Et nytt terminalsystem, Multix, ble senere utviklet under Norsk Tippings enerett. Forsøksutplasseringen begynte i 2008, og systemet ble videre utbygd året etter. Multix benyttet sentrale servere, registrert spill og grenser for pengebruk. Det skilte seg vesentlig fra de gamle gevinstautomatene.

Samtidig hadde internett etablert seg som en plattform for casinospill. Der fantes det ingen fysisk maskin som måtte stå på en norsk bensinstasjon eller i en butikk. Utviklere kunne gjenskape utseendet og deler av mekanikken i programvare.

Jackpot 2000, Super Joker og Old Timer hadde alle kjennetegn som lot seg overføre til et digitalt spill: faste gevinstlinjer, velkjente symboler og egne funksjoner for å spille videre med gevinster.

Jackpot 2000 – automaten som fikk en digital etterfølger

Blant spilleautomatene som nordmenn husker fra tiden før 2007, har Jackpot 2000 fått en særlig fremtredende plass. Den britiske produsenten Barcrest sto bak den fysiske automaten, som ble utplassert i norske butikker og andre offentlige lokaler.

Jackpot 2000 hadde et klassisk oppsett med tre hjul og fem gevinstlinjer. Symbolene besto blant annet av frukt og jokere. Spilleren kunne få gevinst ved å lande bestemte symbolkombinasjoner og deretter velge mellom å ta ut gevinsten eller bruke den videre i spillets andre funksjoner.

Den mest karakteristiske delen var toppspillet, ofte omtalt som supermeter. Gevinster fra hovedspillet kunne overføres til et eget spilleområde med andre innsatsnivåer og muligheter for større utbetalinger.

Et viktig poeng var at toppspillet ikke bare var en bonusrunde som startet automatisk. Spilleren kunne samle opp gevinster på en egen saldo og bestemme om pengene skulle beholdes eller brukes videre. Muligheten til å ta slike valg var en del av automatens særpreg.

Da Jackpot 2000 forsvant fra de norske butikkene, eksisterte det allerede en teknisk mulighet til å lage tilsvarende spill for internett. Svenske Net Entertainment, bedre kjent som NetEnt, utviklet Jackpot 6000, som videreførte mange av trekkene norske spillere kjente fra Jackpot 2000.

Hva ble bevart i Jackpot 6000?

Den som kjenner Jackpot 2000, vil finne mye gjenkjennelig i Jackpot 6000. Også nettspillet har tre hjul, fem faste gevinstlinjer og tradisjonelle symboler med jokeren i en sentral rolle.

Det grunnleggende oppsettet er delt i et hovedspill og et supermeter. Når spilleren får en gevinst i hovedspillet, kan verdien overføres til toppspillet. Her brukes den som en egen saldo, med andre regler for innsats og utbetaling.

Jackpot 6000 har dessuten en såkalt Mystery Win-funksjon knyttet til jokerne. Enkelte kombinasjoner kan utløse en tilfeldig bestemt premie innenfor et fastsatt intervall.

Navnet viser til toppgevinsten på 6000 mynter. Det betyr ikke nødvendigvis 6000 kroner. Den faktiske pengeverdien avhenger av myntverdien i spillet.

Det finnes også en funksjon for å doble eller tape en gevinst, slik man kjenner fra flere klassiske automater. Slike valg er med på å forklare hvorfor Jackpot 6000 oppleves som en videreføring av et eldre spilldesign, selv om det teknisk sett er et rent programvareprodukt.

Den viktigste forskjellen er hva som skjer bak skjermen. På den gamle automaten måtte innsats, utbetaling og drift håndteres gjennom fysisk utstyr og maskinens kontrollsystemer. I nettversjonen styres spillets resultater og saldo gjennom programvare. De synlige hjulene er grafiske fremstillinger, ikke mekaniske tromler.

Jackpot 6000 viderefører altså flere sentrale deler av spillopplegget, men er en selvstendig digital spilleautomat. Utbetalingsmodellen, innsatsgrensene og detaljene i programvaren tilhører nettversjonen. Det er heller ikke dokumentert at spillet er en offisielt lisensiert rekonstruksjon av Barcrests originale maskin.

Flere forsøk på å videreføre Jackpot 2000

NetEnt var ikke den eneste utvikleren som hentet inspirasjon fra de gamle norske gevinstautomatene. Betsoft laget også et nettspill med navnet Jackpot 2000.

At to digitale spill bygger på samme historiske forbilde, betyr ikke at de er identiske. Selv med samme antall hjul og lignende symboler kan fordelingen av gevinster, toppspillene og innsatsreglene være forskjellige.

De ulike versjonene viser hvor mange detaljer som kan endres når et kjent automatkonsept tilpasses digital programvare. Det opprinnelige navnet og utseendet er ikke nok til å avgjøre hvor tett en nettversjon følger den gamle maskinen.

Super Joker og spilltradisjonen bak Mega Joker

Super Joker var et annet kjent navn på det norske automatmarkedet. I likhet med Jackpot 2000 tilhørte det familien av elektroniske gevinstautomater med tre hjul, fem gevinstlinjer og et eget toppspill.

Et bevart instruksjonshefte for den norske Super Joker-automaten fra Barcrest beskriver to innsatsnivåer i hovedspillet og flere ulike nivåer i supermeteret. Hvilke gevinster som var mulige, var avhengig av hvilket nivå spilleren benyttet.

Ved høyere innsats ble blant annet joker-symbolene knyttet til særlige premieordninger. Gevinster kunne samles opp og brukes i toppspillet, der egne tabeller bestemte utbetalingene.

Super Joker bygget i stor grad på noen få symboler, flere gevinsttabeller og muligheten til å flytte verdier mellom to deler av spillet. Det var en annen konstruksjon enn mange nyere videoautomater, som ofte har større spillefelt og flere separate bonusfunksjoner.

NetEnt videreførte denne typen spillmekanikk med Mega Joker, som ble lansert i 2008.

Et lite spillefelt med to forskjellige nivåer

Mega Joker har tre hjul og fem faste gevinstlinjer. Oppsettet er kjent fra eldre fruktautomater, men spillet har to tydelig adskilte deler: et grunnspill og et supermeter.

Gevinster i grunnspillet kan overføres til supermeteret, der det benyttes egne innsatsnivåer og en annen gevinsttabell. Spilleren kan også samle opp kreditt i toppspillet og overføre den tilbake.

Den digitale versjonen inneholder dessuten Mystery Win-funksjoner og en progressiv jackpot. Den progressive delen innebærer at jackpotbeløpet kan øke etter hvert som spillet brukes, i stedet for å være en uforanderlig premie.

Utvikleren beskriver disse funksjonene i sin offisielle spillinformasjon om Mega Joker, der utgivelsesdatoen er oppgitt til 1. oktober 2008.

Mega Joker beholdt fruktsymbolene, jokerne og den velkjente oppdelingen mellom hovedspill og toppspill. Dermed kunne NetEnt bygge videre på et kjent spillformat uten å gjøre de store grafiske effektene til hovedattraksjonen.

Den historiske forbindelsen ligger først og fremst i mekanikken og utformingen. Mega Joker er ikke dokumentert som en fullstendig rekonstruksjon av den gamle Super Joker-automaten. Det er et eget digitalt spill med tydelige trekk fra samme automatfamilie.

Old Timer og funksjonen som kunne flytte hjulene

Old Timer skiller seg fra de to foregående automatene gjennom en mekanikk som fikk stor betydning for opplevelsen av spillet: nudge.

Ordet kommer fra engelsk og betyr omtrent et lite dytt. I spilleautomater brukes det om en funksjon som flytter et hjul et bestemt antall posisjoner etter at det opprinnelige resultatet er vist.

Tenk deg et spillefelt med tre hjul. To av hjulene har stoppet på matchende symboler, mens det tredje viser et annet symbol. Dersom spillet tillater nudge, kan ett eller flere hjul flyttes videre etter de reglene som gjelder for funksjonen.

En slik bevegelse kan endre symbolkombinasjonen. Den er imidlertid ikke en garanti for gevinst, og spilleren kan ikke fritt velge et hvilket som helst resultat.

På eldre automater var nudge en måte å skape et ekstra spillmoment etter at hjulene hadde stoppet. Funksjonen gjorde at en runde ikke nødvendigvis var avsluttet ved første resultat.

Old Timer var blant automatene som norske spillere forbandt med denne typen hjuljustering. Den kombinerte et tradisjonelt trehjulsoppsett med toppspill og muligheter for at hjulene kunne flyttes videre etter det første utfallet.

Super Nudge 6000 tok mekanikken til nettet

NetEnts Super Nudge 6000 benytter en spillmekanikk som minner om Old Timer. Også her finner man tre hjul og et separat supermeter, men det mest særpregede er nudge-funksjonen.

I Super Nudge 6000 skjer flyttingen av hjulene automatisk etter spillreglene. Spilleren velger altså ikke selv nøyaktig hvilke hjul som skal flyttes eller hvor de skal stanse. Antallet mulige nudges avhenger av innsatsen i supermeteret, med opptil én, to eller tre hjuljusteringer.

På eldre spilleautomater var slike hjulbevegelser knyttet til fysiske eller elektromekaniske systemer. I Super Nudge 6000 håndteres resultatet av programvaren, mens bevegelsen vises på skjermen.

Den synlige virkningen kan likevel være svært lik: et hjul beveger seg ett trinn, et nytt symbol kommer til syne, og gevinstkombinasjonen vurderes på nytt.

Det krever ikke et stort spillefelt med hundrevis av symbolposisjoner. En automat med bare tre hjul kan skape variasjon ved at hjulene flyttes etter at de først har stanset.

Super Nudge 6000 er derfor et godt eksempel på hvordan en eldre spillmekanikk kan videreføres i programvare. Likheten med Old Timer er tydelig, selv om det ikke foreligger dokumentasjon som fastslår at NetEnt utviklet spillet som en offisiell nyutgave av akkurat denne automaten.

Samme navn betyr ikke nødvendigvis samme spill

Det finnes flere nettspill som bruker navn og elementer fra klassiske spilleautomater. Noen er tydelig inspirert av bestemte fysiske maskiner, mens andre har hentet enkelte trekk fra et større spillemiljø.

Betsoft laget eksempelvis digitale spill med navnene Old Timer, Super Joker og Jackpot 2000. De videreførte deler av den gamle utformingen, men med egne regler og tekniske løsninger.

Det finnes også nyere spill fra andre utviklere som benytter joker-symboler eller ordet Super Joker i tittelen. Slike spill trenger ikke ha noen direkte tilknytning til den fysiske Super Joker-automaten som var kjent i Norge.

For å forstå slektskapet mellom gamle og nye spilleautomater må man derfor se på mer enn navnet. Antall hjul, gevinstlinjer, toppspill, symboler og hvordan spesialfunksjonene virker, forteller langt mer.

Tabellen nedenfor viser noen av de mest kjente forbindelsene mellom eldre automater og digitale spill med lignende oppbygning. Den beskriver likheter i spilldesign, ikke bekreftede lisensavtaler eller identiske matematiske spillmodeller.

Klassiske spilleautomater og digitale spill med lignende mekanikker
Eldre automat eller spilltradisjon Digitalt spill Viktige fellestrekk
Jackpot 2000 Jackpot 6000 fra NetEnt Tre hjul, fem gevinstlinjer, fruktsymboler, jokere og supermeter.
Jackpot 2000 Jackpot 2000 fra Betsoft Navn, klassisk oppsett og spillfunksjoner inspirert av den eldre automattypen.
Super Joker Mega Joker fra NetEnt Joker-symboler, tre hjul, flere innsatsnivåer og eget toppspill.
Super Joker Super Joker fra Betsoft Navn og spillstruktur med tydelige røtter i den klassiske automattypen.
Old Timer Super Nudge 6000 fra NetEnt Tre hjul, supermeter og nudge-mekanikk.
Old Timer Old Timer fra Betsoft Klassisk utforming og funksjoner fra samme spilltradisjon.

Selv spill som ser nesten like ut, kan ha forskjellige gevinsttabeller, innsatsregler og sannsynligheter. Den digitale versjonen må derfor vurderes som et eget spill, selv når den har mye til felles med en tidligere automat.

Mange av de eldre fysiske automatene fikk dessuten aldri noen kjent digital etterfølger. Noen spill ble bare husket gjennom fotografier, instruksjonshefter og maskiner som ble bevart av samlere.

Hva forsvant da automatene ble digitale?

En fysisk gevinstautomat var mer enn et spill på en skjerm. Den hadde et kabinett, knapper, myntinnkast, utbetalingsmekanisme og lyd fra de elektriske og mekaniske delene.

På de gamle automatene var også plasseringen en del av opplevelsen. En maskin på et kjøpesenter eller i en kiosk var synlig for folk som ikke nødvendigvis hadde planlagt å spille. Det var en viktig grunn til at tilgjengeligheten ble et så sentralt spørsmål for norske myndigheter.

Da spillene ble laget for internett, forsvant behovet for det fysiske kabinettet. Spilleren kunne starte en runde ved å klikke på en knapp eller berøre en skjerm. Kreditt ble registrert digitalt, og programvaren sto for presentasjonen av hjulene.

Utviklerne kunne også tilpasse spillene til helt andre skjermformater. Et klassisk trehjulsspill kunne vises på en dataskjerm og senere på en mobiltelefon uten at det måtte produseres en ny fysisk automat.

For produsentene ble distribusjonen enklere. En oppdatert spillversjon kunne leveres gjennom en digital plattform, i stedet for at teknikere måtte endre eller erstatte utstyr på hvert enkelt sted.

Samtidig gikk noe tapt. De gamle kabinettene hadde sin egen utforming, knapper og fysiske tilstedeværelse. Selv en visuelt trofast nettversjon gjenskaper ikke hele opplevelsen av å stå foran en stor automat med en egen myntmekanisme og et toppspill montert over hovedskjermen.

Det digitale formatet bevarte spillfunksjonene, men ikke alle de fysiske og sosiale omgivelsene rundt dem.

Supermeter – særtrekket som bandt klassikerne sammen

Jackpot 2000, Super Joker og flere andre klassiske gevinstautomater hadde en tydelig oppdeling mellom hovedspill og toppspill. Supermeteret var ikke bare en ekstra gevinstmulighet, men en egen del av spillets oppbygning.

På eldre maskiner kunne den separate saldoen vises i et eget felt på kabinettet. Spilleren kunne overføre gevinster fra hovedhjulene og bruke dem som innsats i toppspillet. På den måten fikk verdien fra ett spill betydning for hvilke valg som var tilgjengelige i neste.

Det var også forskjeller mellom automatene. Noen hadde flere innsatsnivåer, andre benyttet egne gevinsttabeller eller spesielle symbolkombinasjoner i toppspillet. Supermeter var derfor ikke én universell funksjon med nøyaktig samme regler i alle spill.

De digitale variantene beholdt ofte den tydelige oppdelingen. Mega Joker og Jackpot 6000 viser fortsatt to forskjellige deler av spillopplegget, selv om begge nå ligger innenfor det samme grafiske grensesnittet.

En viktig forskjell fra mange moderne bonusspill er at supermeteret gjerne bruker gevinster som spilleren allerede har oppnådd. Det kan gi større utbetalinger, men verdien som settes inn i toppspillet, kan også gå tapt.

På den måten representerer supermeteret en bestemt tradisjon innen spilldesign: Gevinsten fra hovedspillet blir utgangspunktet for et nytt valg, i stedet for at automaten bare starter en gratis bonusrunde.

Hvorfor kalles de norske når utviklerne var utenlandske?

Uttrykket «norske spilleautomater» kan være litt misvisende. Jackpot 2000 ble produsert av britiske Barcrest. NetEnt hadde svensk opprinnelse, mens Betsoft er en internasjonal spillutvikler.

Det norske ligger først og fremst i spillenes historie og utbredelse. Enkelte automater var svært godt kjent på det norske markedet, og flere fikk en særlig sterk forbindelse til norske butikker, kiosker og ferger.

Dermed ble navnene en del av den lokale spillkulturen, selv om teknologien og produksjonen kom fra andre land.

Dette er heller ikke unikt for Norge. Mange klassiske spilleautomater fikk lokale tilpasninger gjennom egne innsatsnivåer, valutaer og gevinsttabeller. I enkelte tilfeller ble spill utviklet eller konfigurert spesielt for bestemte markeder.

Når en digital spilleautomat senere ble markedsført som en norsk klassiker, var det ofte fordi den minnet om spillene som hadde vært vanlige i Norge, ikke fordi den var utviklet av et norsk selskap.

Nostalgi, gjenkjennelse og enkle spillregler

Det er lett å forklare interessen for gamle spilleautomater med nostalgi alene. Men det finnes også mer konkrete grunner til at disse spillene har beholdt en tydelig identitet.

De har som regel få hjul og et begrenset antall symboler. Det gjør gevinstkombinasjonene enkle å følge. En fruktautomat med tre hjul krever heller ikke omfattende forklaringer før man forstår hva som skjer på skjermen.

Symbolene er en annen viktig del av gjenkjennelsen. Kirsebær, sitroner, klokker og jokere ble brukt gjennom flere generasjoner av spilleautomater. Et digitalt spill kan derfor fremstå som gammeldags selv om det er utviklet lenge etter at de mekaniske hjulene forsvant.

Supermeter og nudge gir dessuten de klassiske spillene en egen karakter. De representerer en annen måte å bygge opp et spill på enn moderne automater med store spillefelt, kaskadegevinster og mange ulike bonusmoduser.

Samtidig skal man være forsiktig med å romantisere de gamle gevinstautomatene. Det høye antallet maskiner og den omfattende tilgjengeligheten i Norge bidro til betydelige problemer med pengespill. At enkelte spill fortsatt blir husket, endrer ikke bakgrunnen for at myndighetene valgte å fjerne dem.

Som spillhistoriske objekter er de likevel interessante. De forteller noe om både teknologien som var tilgjengelig, hvilke spillfunksjoner som ble populære, og hvordan norske omgivelser påvirket måten automatene ble brukt på.

Fra butikkautomater til digitale spillklassikere

Jackpot 2000, Super Joker og Old Timer representerer en bestemt periode i norsk pengespillhistorie. De var laget for fysiske lokaler, med synlige kabinetter, egne betjeningsknapper og funksjoner tilpasset denne typen maskiner.

I Jackpot 6000 og Mega Joker finnes fortsatt det velkjente forholdet mellom hovedspill og supermeter. Super Nudge 6000 viderefører en mekanikk der hjulene kan flyttes etter at de har stoppet. De digitale spillene har egne regler og tekniske løsninger, men mange av de gamle funksjonene er lette å kjenne igjen.

De opprinnelige automatene ble fjernet fra norske butikker i 2007. Spilldesignet levde videre. I dag kan de klassiske mekanikkene studeres både gjennom bevarte maskiner, gamle instruksjonshefter og digitale spill som bygger på den samme tradisjonen.